Landsomfattende undersøkelse om Teknologi i Trafikkopplæring - TEKTRA

Vi er igang med en stor spørreundersøkelse som er sendt til alle landets trafikkskoler for å undersøke hvordan opplæringen i dag gjøres med tanke på den teknologiutviklingen vi har i bransjen. Dette er en videreføring av den forrige undersøkelsen vi hadde som ble presentert på ESREL-konferansen i Dublin i 2022. Det er svært viktig å vite hvordan kjørelærere / trafikklærere underviser på sine skoler for at utdanningen av trafikklærere skal bli best mulig. Derfor har Nord universitet i samarbeid med NTNU og Høgskolen i Innlandet sendt ut spørreskjema til alle landets trafikkskoler / kjøreskoler og resultatene forventes å være klare i løpet av vårsemesteret.

Dr. Gunhild B Sætren, Nord universitet / Høgskolen i Innlandet (gunhild.b.satren@nord.no)

Jan Petter Wigum, Nord universitet (jan.p.wigum@nord.no)

Dr. Jonas R Vaag, Nord universitet

Roger Helde, Nord universitet

Dr. Mina Saghafian, NTNU

Også publisert på: https://trafficpsy.wordpress.com/2023/02/06/landsomfattende-undersokelse-om-teknologi-i-kjoreopplaering-tektra/ 

Teknologi i bil - øker sikkerheten for førere? (TEKTRA-prosjektet)

Selv om det er stadig ny teknologi som finner veien til bilene, er det ikke slik at dette øker sikkerheten for de som kjører bilen. Blant annet går årvåkenheten til fører ned og det tar lenger tid å få oppmerksomheten tilbake. Vi er derfor i gang med et forskningsprosjekt rundt dette med teknologi og trafikkopplæring som heter TEKTRA. Denne viser at det er overraskende lite fokus på dette med avansert førerstøtteteknologi (ADAS) i kjøreopplæringen i Norge i dag. 

Tabell 1 viser funn fra vår undersøkelse som ble presentert på ESREL i Dublin i 2022. 

Her ser vi at det er flere utfordringer trafikklærere har i forbindelse med ny teknologi og trafikkopplæring. For det første er det en opplæring som ikke stemmer overens med den teknologien som eksisterer. For det andre er det i liten grad definisjon av læringsutbytter fra trafikklæreres side i forbindelse med hvilken kunnskap elevene skal ha. For det tredje har ikke trafikklærere mye hjelp i læreplanen som er verktøyet de benytter i stor grad fordi denne er svært vag på temaet. Og for det fjerde er det ingen formell tilgang på kunnskapsoppdatering for trafikklærere for metoder og tema for å følge teknologiutviklingen.

For å lese mer om dette: 

Wigum, J. P. & Sætren, G. B. (2022). Exploring how automated technology and advanced driver-assistance systems (ADAS) are taught in the Norwegian driver-training industry. A qualitative study.Link: https://www.rpsonline.com.sg/proceedings/esrel2022/pdf/R03-01-009.pdf 

Sætren, et al., (2018). The future of driver training and driver instructor education in Norway with increasing ADAS technology in cars. Link: https://www.researchgate.net/publication/329692755_The_future_of_driver_training_and_driver_instructor_education_in_Norway_with_increasing_ADAS_technology_in_cars  

Og se også gjerne trafikkpsykologibloggen med oppdateringer på TEKTRA prosjektet TrafficPsy Link: https://trafficpsy.wordpress.com/ 

   

"Når det brenn under luggan" En podcast i 4 episoder om sikkerhetsledelse og beredskap.

I forbindelse med Forskningsdagene har NORDLab laget 4 episoder om kriseledelse, beredskap og sikkerhetspsykologi.

I episode 1 snakker vi om sikkerhetspsykologi og hvordan mennesker og organisasjoner arbeider i tiden før en eventuell krise oppstår. Hva er det som bidrar til at enkelte organisasjoner er bedre rustet enn andre? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-1-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 2 snakker vi om hvordan vi responderer på en krise. Hvorfor er det slik at NORDLab har sitt eget laboratorium for hvordan man trener på kriser? Hvordan kan de ulike hjelperne samarbeide sammen, og hvorfor er det viktig å trene på det? Etterpå diskuterer vi hvilke menneskelige feil vi gjør og hvorfor. (Jonas Vaag, Odd Jarl Borch og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-2-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 3 snakker vi om det å forebygge eventuelle kriser og hvordan unngå det vi kaller "menneskelige feil". Hvorfor er det vanskelig å få mennesker til å gjennomføre de tiltakene man har satt? Hadde det vært bedre om teknologien tok over? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-3-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 4 snakker vi om innovativ kriseledelse. Er ikke innovasjon og krise to motsetninger? Hvordan skal en leder bidra til nysgjerrighet og innovasjon slik at man er bedre rustet før, under og etter en krise? (Jonas Vaag og Kenneth Stålsett)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-4-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

Jonas R. Vaag (Lenker til en ekstern side.) er programleder i episodene og har med seg førsteamanuensis i sikkerhetspsykologi Gunhild Sætren (Lenker til en ekstern side.), professor Odd Jarl Borch og phd Kenneth Stålsett.

NORDLab finner du her: https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/handelshogskolen/senter/nordlab 

Kjenner du de psykologiske jobbkravene? For at DU skal trives på jobb må:

For at du skal trives på jobb er det noen grunnleggende psykologiske faktorer som må være tilstede. Disse kalles de psykologiske jobbkrav

1) jobben må ha en viss grad at utfordring og variasjon
2) du å ha mulighet til å lære noe i jobben
3) du må kunne ta noen egne beslutninger
4) du må ha sosial støtte og opplevelse av å bli verdsatt
5) jobben må samsvare med private verdier
6) jobben må gi utsikt til en ønskelig fremtid

Disse ble  dannet  av Emery og Thorsud.

Avsløring: Arbeidsmiljøloven fra 1977 hadde også disse 6 som grunnlag når den skulle utformes.

Kilde:
Emery, F. & Thorsrud, E. (1976). Democarcy at workThe report of the Norwegian industrial democracy program.

Vet du hvilken lederstil som er den verste?

Den lederstilen som kommer dårligst ut er laissez fair. Og det er en lederstil hvor lederen ignorerer viktigheten av å involvere seg. Lederen handler ikke i konflikter, støtter ikke medarbeidere, og lytter ikke til deres meninger.

Det som skjer da er gjerne at medarbeiderne opplever at de ikke blir tatt hensyn til, og effekten kan være at de finner seg annet arbeid, at de ikke gjør en særlig god jobb, eller at de ikke trives særlig godt på arbeidsplassen.

Og det er jo ikke det man ønsker på en arbeidsplass!



Referanse eks: https://psycnet.apa.org/buy/2006-23528-006

(The destructiveness of laissez-faire leadership behavior.
By Skogstad, Anders,Einarsen, Ståle,Torsheim, Torbjørn,Aasland, Merethe Schanke,Hetland, Hilde
Journal of Occupational Health Psychology, Vol 12(1), Jan 2007, 80-92)

Teorier om endringsledelse og sikkerhet. En kritisk gjennomgang.

In many change management theories, the change recipient’s trust and willingness to change on one hand, are viewed as key factors for a successful change process. Resistance to change, on the other hand, is viewed as something the management must conquer to be able to complete the change process. In order to make the change recipients trusting and willing to change, change theories provide useful tools such as making discrepancy in the work situation of those who are to face changes, and using persuasive communication. However, from a safety perspective the importance of trained scepticism, and having the end users questioning the change process, rather than convincing them, seem to be more important. To view the end users as experts, and to bring them in the process from an early stage, with their opinions on how to make changes as safe as possible, seems more important than overcoming their resistance to change. This paper bridges theories of organizational change and the theory of high reliability organizations (HRO) as a safety theory and discusses how a change process can be feasible with safety as a main priority. Finally, a new model of organizational change which includes processes that ensure safety is presented.

Key words: safety, organizational change, high reliability organizations, high-risk industry

Reference:
Sætren, G.B. & Laumann, K. (2017). Organizational change management theories and safety. A critical review. Safety Scinece Monitor, 20(1).

Link til artikkel: https://www.researchgate.net/publication/317717072_Organizational_change_management_theories_and_safety_-_A_critical_review 

Organizational Change Competence

kapittel 3 i boken Prerequisites for Organizational Changes utgitt år 2009
Authors: Gunhild Sætren, Live Bakke Finne

Abstract

Organizations of today are often dealing with successive changes. Therefore we argue that organizations and employees would benefit from founding what we call organizational change competence. By organizational change competence, we mean the workers' and organization's ability to handle continuous successive change processes, due to the organization's focus on the workers' psychological reactions through these processes.We argue that by using Armenakis and Harris's (2002) three strategies –management of information, persuasive communication, and active participation – in planned organizational changes, the organization can gradually develop change competence. Building this competence might also lead the organization into what Burns (2002) has called the 'healthy zone' between stability and randomness. Our idea here is that the people in the organization can handle quite a lot of change as long as they also have some kind of stability