Godt teamarbeid - hva utgjør "kjemien"?

Teamarbeid møter man i de aller fleste yrker i dag. I hverdagen på jobb er det best om man har mennesker rundt seg som man jobber godt sammen med, og noen gode råd i forhold til teamarbeid kan derfor være greit. Jeg synes det er mange teorier rundt team som er gode, men akkurat denne er en av de bedre fordi dens faktorer går direkte på atferd hos teammedlemmene og er noe å strekke seg etter for de aller fleste team. Det er mye snakk om at "kjemien" skal stemme for et optimalt teamarbeid, men hva er egentlig denne "kjemien"? Dette teoretiske rammeverket for teamadferd kan gi en god pekepinn på nettopp dette, og her kan team finne ut hva det er man kan jobbe mer mot for å få bedre flyt i samarbeidet.

Salas, Sims og Burke (2005) fremmer en teori som tar for seg nettopp hvilke faktorer som ligger til grunn for hvordan grupper best kan samhandle.  De mener det er fem faktorer og tre omkringliggende forhold som ligger til grunn for optimalt teamarbeid. De tre omkringliggende forhold er: delte mentale modeller, gjensidig tillit og ”closed-loop”-kommunikasjon. De fem faktorene er: teamets lederskap, felles utførelsesmodell, avlastningsatferd, tilpasningsdyktighet og teamorientering.

De tre omkringliggende forhold:

Delte mentale modeller  - et aspekt som angår teamets koordinering av dets oppgaver og utførelse av disse gjennom forutsigbarhet av hverandres behov med en felles forståelse av de forventninger som ligger til teamets prestasjoner. Dette inkluderer både teamrelaterte mentale modeller som har å gjøre med teamets fungering og forventet atferd, samt oppgaverelaterte mentale modeller som inneholder informasjon om utstyr som trengs og hvordan utstyret skal brukes. De delte mentale modellene er med andre ord viktige for å guide teamet mot et felles mål. Særlig innen risikoutsatte yrker er dette essensielt. Eksempelvis er det viktig at man i en arbeidssituasjon på en operasjonsstue eller boring i Nordsjøen har en god forståelse av arbeidsoppgavene og hvordan de skal utføres av både deg selv og de andre. Men det er viktig å påpeke at dette er en svært god egenskap i alle team, og resultatene blir ofte bedre med god forståelse uansett bransje. Innen helsevesenet eksempelvis, fant Skjong (2011) i sin avhandling blant annet at god felles forståelse styrker kompetansen og håndterer kontinuitet i teamet til beste for behandlingen av pasientene.

Gjensidig tillit er teammedlemmenes delte forståelse om at de vil beskytte deres lagkamerater. Det inkluderer også en villighet til å innrømme sine feil og ta feedback fra teammedlemmer til etterretning. Her igjen er det et poeng at tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, og man jobber for. Man må vise gjennom handling at man støtter opp om teamet og dets enkeltmedlemmer.

”Closed-loop” kommunikasjon er korrekt informasjon til temaets medlemmer til riktig tid for at medlemmene skal kunne utføre sin jobb optimalt. Dette involverer tre aspekter; først at senderen initierer en melding, for det andre at mottakeren får meldingen og aksepterer den, og for det tredje at senderen følger opp for å forsikre seg om at meldingen er korrekt mottatt, forstått og blir fulgt opp. Det sier seg selv at man ikke kan gjenta alt det ens kollegaer sier. Det ville blitt uutholdelig. Men å svare bekreftende på mail, eller vise på annen måte at beskjeder er mottatt og hvordan de er forstått gjør at misforståelser lettere oppdages og forhindres.

De fem faktorer:

Teamets lederskap ansvaret for teamets koordinering av oppgaver samt samhandlingsprosessene. Salas et al. (2005) mener lederen fremmer dette gjennom tre funksjoner. For det første har teamlederen en rolle i å skape og vedlikeholde teamets delte mentale modeller. For det andre vil lederen legge til rette for teameffektivitet gjennom en overvåking av det interne og eksterne miljøet i og rundt teamet, for å sørge for at teamet holder seg på rett spor selv om interne eller eksterne forhold endres. Den tredje funksjonen innebærer at teamets leder etablerer atferdsmessig og utførelsesmessige forventinger til teamets medlemmer og kombinerer de individuelle teammedlemmenes ferdigheter på en optimal måte.

Felles utførelsesmodell betyr at gruppens medlemmer har ferdigheter til å følge med teammedlemmenes arbeidsutførelse på samme tid som de selv utfører sine egne oppgaver.  Dette for å sikre at alt går som det skal og at teamet som helhet følger de gjeldende prosedyrer.

Avlastningsatferd  er kort forklart at teammedlemmene har oversikt over problemer i forhold til ujevnt distribuert arbeidsbelastning, og hjelper hverandre hvor det trengs en ekstra innsats i forhold til oppgavene teamet skal gjennomføre. For å få jobben gjennomført må man forstå hvor innsatsen må settes inn til enhver tid, og hvilken belastning de ulike oppgavene har. Så må teamet finne den beste løsningen på å få alle oppgavene gjennomført i riktig rekkefølge til riktig tid, med mest mulig rettferdig belastning for medlemmene. Man hjelper hverandre eksempelvis med tunge løft. Gjennom effektiv avlastning bidrar medlemmene til at teamet som helhet blir mer tilpasningsdyktig og beholder eller øker sin yteevne. Særlig når det er endringer i teamet, som at nye medlemmer kommer til for eksempel, er dette en viktig faktor.

Tilpasningsdyktighet er teamets evne til fleksibilitet for å tilpasse prosessene i henhold til teamets mål. Nødvendigheten av tilpasning er drevet av graden av kompleksitet i det miljøet teamet jobber.

Teamorientering har å gjøre med holdningene blant teamets medlemmer på samme måte som de fire forrige faktorene har et fokus på atferd. Denne faktoren handler om å sette gode mål til beste for for teamet fremfor å fremheve individer.

Referanser:

Salas, E., Sims, D. E., & Burke, C. S. (2005). Is there a “Big Five” in teamwork? Small Group Research, 35, 555-599.

Skjong, R. J. (2011). Teamarbeid i rusomsorg. En studie av interaksjoner i miljøterapeutiske team. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU): Masteroppgave.

Se også:

Vaktlista avgjør behandling:
http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296410

Copyright © 2011 Gunhild Sætren. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten akademisk godkjent referering. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet på orgpsyk.