Sykefravær eller sykenærvær?

I dag er mye av forskningens fokus på hva det er som gjør at folk er borte fra jobben når de er syke, altså sykefravær. Det er da et tankekors at selv om det kun er 8% som er fraværende på grunn av sykdom, utgjør dette 80% av alt sykefraværet i Norge (Nytrø, 1995), og dermed 92% som til enhver tid er på jobb. Men, er alle disse alltid like friske? Og hva er eventuelt årsaken til at de går på jobb selv om de er syke? Kanskje er det på tide å snu debatten fra hva det er som gjør folk syke og borte fra jobb til hva det er som gjør at folk går på jobb? Det er her i all hovedsak langtidssykefravær som er i fokus.

Det er nok en del som går på jobb selv om det strengt tatt ville vært legitimt med sykefravær. Dette kalles sykenærvær (Saksvik & Finne, 2009). Elementer som at jobben er tilrettelagt slik at det muliggjør nærvær selv med sykdom eller at individet opplever mestring i det å komme seg på jobb er gjerne relatert til positive faktorer, som blant annet viser at arbeidsplassen bryr seg om sine ansatte. På den andre siden kan det også være negative pressfaktorer som gjør at man går på jobb selv om man er syk. Eksempler er at man har stort ansvar eller at man ikke vil være en belastning for sine kolleger som da må gjøre denne jobben i tillegg til sin egen. Dette kalles nærværspress, og de vanligste elementene her er uunnværlighetspress, sanksjonspress, moralpress og trygghetspress (Saksvik, 1996).  Disse faktorene er i større grad negative fordi man går på jobb til tross for at man er syk uten at arbeidsplassen nødvendigvis har lagt til rette for det, og det er ofte ingen positiv drivkraft bak.

Sykenærvær er ikke et entydig begrep blant forskere, men man kan eksempelvis forstå begrepet slik at man skal kunne gå på jobb, gjerne i et tilrettelagt miljø, selv om man er syk, og at helsetilstanden til vedkommende ikke forverres av jobben, eller til og med forbedres (Saksvik & Finne, 2009). Dette gjenspeiles også i de retningslinjer som gjelder for sykemeldinger blant annet med avventende sykemelding, som kan gis i en situasjon hvor den sykmeldte ikke kan gjøre sitt vanlige arbeid, men hvor arbeidstaker kan gjøre andre arbeidsoppgaver så lenge det er medisinsk forsvarlig (www.nav.no). Det ble nå gjort endringer i sykemeldingspraksisen senest 1. juli i år som skal sikre bedre oppfølging av sykmeldte. Samtidig mener jeg det også er viktig at dette ikke blir for påtrengende slik at den sykmeldte gis tid til å bli frisk uten for mye mas. En vanskelig balansegang. Men, å være i arbeid i et sunt arbeidsmiljø både sosialt og fysisk, med tilpassede krav, kan sannsynligvis i mange tilfeller gi bedre helse for arbeidstakeren enn langtidssykemelding (Aronsson & Gustafsson, 2005). Problemet kan oppstå når ulike arbeidsplasser har ulik sunnhetsgrad når det kommer til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette må individet selv være med på å vurdere, og er dermed en viktig aktør i om sykenærvær er sunt eller om det dreier seg om usunt nærværspress. Noe som dermed blir viktig er at det er avgjørende at den som sykmelder også har kjennskap til arbeidsplassen og arbeidsmiljøet til vedkommende pasient i tillegg til sykdommens art.  

Så hvordan skal man da finne en sunn balanse i dette med sykefravær og sykenærvær? Det er viktig at arbeidsgiver viser at de ansatte er ønsket på jobb og oppfordrer og legger til rette for dette. Men på den annen side må man finne en balanse hvor dette ikke overskrides til å oppleves til nærværspress slik at det dermed blir et usunt sykenærvær på jobb. Samtidig må man fra begge sider være klar over at sykenærvær i seg selv ikke er farlig eller trenger å være en negativ faktor hverken for arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Referanser:

Aronsson, G. & Gustafsson, K. (2002). Sjuknärvaro – förekomst och utvecklingstendenser. Arbete og Hälsa. Vetenskaplig skriftserie, 10, 1-21.

Nytrø, K. (1995). Sykefravær fra ansattes synsvinkel. SINTEF IFIMs rapportserie.

Saksvik. P. Ø. (1996). Attendance pressure during organizational change. International Journal of Stress Management, 3, 47-60.

Saksvik, P. Ø. & Finne. L. B. (2009). Sykenærvær og langtidsfriskhet. Psykologen som sykmelder. I P. Ø Saksvik & K. Nytrø (Red.) Klinisk organisasjonspsykologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Copyright © 2011 Gunhild Sætren. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten akademisk godkjent referering. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet på orgpsyk.