Landsomfattende undersøkelse om Teknologi i Trafikkopplæring - TEKTRA

Vi er igang med en stor spørreundersøkelse som er sendt til alle landets trafikkskoler for å undersøke hvordan opplæringen i dag gjøres med tanke på den teknologiutviklingen vi har i bransjen. Dette er en videreføring av den forrige undersøkelsen vi hadde som ble presentert på ESREL-konferansen i Dublin i 2022. Det er svært viktig å vite hvordan kjørelærere / trafikklærere underviser på sine skoler for at utdanningen av trafikklærere skal bli best mulig. Derfor har Nord universitet i samarbeid med NTNU og Høgskolen i Innlandet sendt ut spørreskjema til alle landets trafikkskoler / kjøreskoler og resultatene forventes å være klare i løpet av vårsemesteret.

Dr. Gunhild B Sætren, Nord universitet / Høgskolen i Innlandet (gunhild.b.satren@nord.no)

Jan Petter Wigum, Nord universitet (jan.p.wigum@nord.no)

Dr. Jonas R Vaag, Nord universitet

Roger Helde, Nord universitet

Dr. Mina Saghafian, NTNU

Også publisert på: https://trafficpsy.wordpress.com/2023/02/06/landsomfattende-undersokelse-om-teknologi-i-kjoreopplaering-tektra/ 

Teknologi i bil - øker sikkerheten for førere? (TEKTRA-prosjektet)

Selv om det er stadig ny teknologi som finner veien til bilene, er det ikke slik at dette øker sikkerheten for de som kjører bilen. Blant annet går årvåkenheten til fører ned og det tar lenger tid å få oppmerksomheten tilbake. Vi er derfor i gang med et forskningsprosjekt rundt dette med teknologi og trafikkopplæring som heter TEKTRA. Denne viser at det er overraskende lite fokus på dette med avansert førerstøtteteknologi (ADAS) i kjøreopplæringen i Norge i dag. 

Tabell 1 viser funn fra vår undersøkelse som ble presentert på ESREL i Dublin i 2022. 

Her ser vi at det er flere utfordringer trafikklærere har i forbindelse med ny teknologi og trafikkopplæring. For det første er det en opplæring som ikke stemmer overens med den teknologien som eksisterer. For det andre er det i liten grad definisjon av læringsutbytter fra trafikklæreres side i forbindelse med hvilken kunnskap elevene skal ha. For det tredje har ikke trafikklærere mye hjelp i læreplanen som er verktøyet de benytter i stor grad fordi denne er svært vag på temaet. Og for det fjerde er det ingen formell tilgang på kunnskapsoppdatering for trafikklærere for metoder og tema for å følge teknologiutviklingen.

For å lese mer om dette: 

Wigum, J. P. & Sætren, G. B. (2022). Exploring how automated technology and advanced driver-assistance systems (ADAS) are taught in the Norwegian driver-training industry. A qualitative study.Link: https://www.rpsonline.com.sg/proceedings/esrel2022/pdf/R03-01-009.pdf 

Sætren, et al., (2018). The future of driver training and driver instructor education in Norway with increasing ADAS technology in cars. Link: https://www.researchgate.net/publication/329692755_The_future_of_driver_training_and_driver_instructor_education_in_Norway_with_increasing_ADAS_technology_in_cars  

Og se også gjerne trafikkpsykologibloggen med oppdateringer på TEKTRA prosjektet TrafficPsy Link: https://trafficpsy.wordpress.com/ 

   

"Når det brenn under luggan" En podcast i 4 episoder om sikkerhetsledelse og beredskap.

I forbindelse med Forskningsdagene har NORDLab laget 4 episoder om kriseledelse, beredskap og sikkerhetspsykologi.

I episode 1 snakker vi om sikkerhetspsykologi og hvordan mennesker og organisasjoner arbeider i tiden før en eventuell krise oppstår. Hva er det som bidrar til at enkelte organisasjoner er bedre rustet enn andre? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-1-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 2 snakker vi om hvordan vi responderer på en krise. Hvorfor er det slik at NORDLab har sitt eget laboratorium for hvordan man trener på kriser? Hvordan kan de ulike hjelperne samarbeide sammen, og hvorfor er det viktig å trene på det? Etterpå diskuterer vi hvilke menneskelige feil vi gjør og hvorfor. (Jonas Vaag, Odd Jarl Borch og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-2-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 3 snakker vi om det å forebygge eventuelle kriser og hvordan unngå det vi kaller "menneskelige feil". Hvorfor er det vanskelig å få mennesker til å gjennomføre de tiltakene man har satt? Hadde det vært bedre om teknologien tok over? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-3-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 4 snakker vi om innovativ kriseledelse. Er ikke innovasjon og krise to motsetninger? Hvordan skal en leder bidra til nysgjerrighet og innovasjon slik at man er bedre rustet før, under og etter en krise? (Jonas Vaag og Kenneth Stålsett)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-4-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

Jonas R. Vaag (Lenker til en ekstern side.) er programleder i episodene og har med seg førsteamanuensis i sikkerhetspsykologi Gunhild Sætren (Lenker til en ekstern side.), professor Odd Jarl Borch og phd Kenneth Stålsett.

NORDLab finner du her: https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/handelshogskolen/senter/nordlab 

Effects of trust in high-risk organizations during technological changes. DOI: 10.1007/s10111-014-0313-z

Cognition Technology & Work January 2015
Authors: Gunhild Sætren, Karin Laumann

Abstract

The aim of this study was to explore a drilling crew’s acceptance of and safety concerns about implementation of a new automated drilling technology at a Norwegian offshore oil- and gas-producing installation. In this study, 23 interviews were conducted with personnel on a single offshore oil and gas installation who were all involved with the implementation process or the application of the technology itself. Observations of the drilling crew’s operation on the installation were also made. For data analyses, grounded theory was used. The conclusions were that the change process was successful in the sense that the Page4 operators accepted the new technology. However, it could be questioned if the operators had too much trust in the safety aspects of the change process. High trust was found to cause a low-risk perception and a nonquestioning attitude, which is not in accordance with the theory of a high reliability organization which the petroleum industry is expected to practice.  

Hva er human factors?

Human factors er en vitenskapelig disiplin som benytter systematiske metoder og kunnskap om mennesker for å evaluere og forbedre interaksjonen mellom individer, teknologi og organisasjoner. Målet med human factors er å skape et arbeidsmiljø som bidrar til å oppnå sunne, effektive og sikre operasjoner. Med andre ord kan man si det er å forstå menneskelige styrker og svakheter både mentalt og fysisk for å få bedre systemdesign, mer effektiv trening og bedre bedømmelse av brukbarheten til et system.

Human factors skal:

·         Bedre utførelse

·         Øke sikkerhet

·         Øke brukertilfredshet

For å få til dette må man identifisere problemene i menneske-system interaksjonen, og for å kunne gjøre det igjen må man ha kjennskap til både den fysiske menneskekroppen og vår mentale fungering. Så må man kunne analysere informasjonen man får for å kunne innføre tiltak. Det gjøres gjerne ved hjelp av eksempelvis oppgaveanalyser, statistiske analyser og hendelsesanalyser.

Human factors er med andre ord både studiet av faktorer og utviklingen av verktøy for å fremme de tre målene over.

Det man gjerne benytter for å bedre human factors i arbeidssituasjonen er:

Utstyrsdesign som gjelder at designet i det utstyret man bruker til vanlig kan bli bedre. Oppgavedesign som går det på selve arbeidsoppgaven som kan endres. Miljødesign som relateres til det nære fysiske arbeidsmiljøet inn, som lys, luft, støy, temperatur og så videre. Trening fokuserer på å forbedre operatøren på de oppgaver han/hun vil møte på i sin arbeidshverdag. Dette går på trening av både de fysiske og mentale ferdigheter som trengs for en optimal fungering i arbeidshverdagen. Hittil har det vært fokus på at arbeidsbetingelsene passer personen best mulig. Men human factors omhandler også å få personen til å passe til arbeidsoppgavene. Seleksjon går på å velge de operatørene til jobben som best passer til profilen og jobbkarakteristikkene.

Human factors er en disiplin som er økende i omfang og kompetanse innen dette fagfeltet blir i stadig større grad etterspurt i ulike bransjer i dag. Her er mange spennende problemstillinger og forskningsområder samt praktisk forståelse i møtet mellom mennesket og teknologien.

Referanse:

Wickens, C.P., Lee, J.D., Liu, Y., & Becker, S.E.G. (2004). An introduction to human factors engineering (2^nd ed.). New Jersey: Pearson Prentice Hall.

Copyright © 2012 Gunhild Sætren. Denne artikkelen på orgpsyk er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten akademisk godkjent referering. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.