Landsomfattende undersøkelse om Teknologi i Trafikkopplæring - TEKTRA

Vi er igang med en stor spørreundersøkelse som er sendt til alle landets trafikkskoler for å undersøke hvordan opplæringen i dag gjøres med tanke på den teknologiutviklingen vi har i bransjen. Dette er en videreføring av den forrige undersøkelsen vi hadde som ble presentert på ESREL-konferansen i Dublin i 2022. Det er svært viktig å vite hvordan kjørelærere / trafikklærere underviser på sine skoler for at utdanningen av trafikklærere skal bli best mulig. Derfor har Nord universitet i samarbeid med NTNU og Høgskolen i Innlandet sendt ut spørreskjema til alle landets trafikkskoler / kjøreskoler og resultatene forventes å være klare i løpet av vårsemesteret.

Dr. Gunhild B Sætren, Nord universitet / Høgskolen i Innlandet (gunhild.b.satren@nord.no)

Jan Petter Wigum, Nord universitet (jan.p.wigum@nord.no)

Dr. Jonas R Vaag, Nord universitet

Roger Helde, Nord universitet

Dr. Mina Saghafian, NTNU

Også publisert på: https://trafficpsy.wordpress.com/2023/02/06/landsomfattende-undersokelse-om-teknologi-i-kjoreopplaering-tektra/ 

Teknologi i bil - øker sikkerheten for førere? (TEKTRA-prosjektet)

Selv om det er stadig ny teknologi som finner veien til bilene, er det ikke slik at dette øker sikkerheten for de som kjører bilen. Blant annet går årvåkenheten til fører ned og det tar lenger tid å få oppmerksomheten tilbake. Vi er derfor i gang med et forskningsprosjekt rundt dette med teknologi og trafikkopplæring som heter TEKTRA. Denne viser at det er overraskende lite fokus på dette med avansert førerstøtteteknologi (ADAS) i kjøreopplæringen i Norge i dag. 

Tabell 1 viser funn fra vår undersøkelse som ble presentert på ESREL i Dublin i 2022. 

Her ser vi at det er flere utfordringer trafikklærere har i forbindelse med ny teknologi og trafikkopplæring. For det første er det en opplæring som ikke stemmer overens med den teknologien som eksisterer. For det andre er det i liten grad definisjon av læringsutbytter fra trafikklæreres side i forbindelse med hvilken kunnskap elevene skal ha. For det tredje har ikke trafikklærere mye hjelp i læreplanen som er verktøyet de benytter i stor grad fordi denne er svært vag på temaet. Og for det fjerde er det ingen formell tilgang på kunnskapsoppdatering for trafikklærere for metoder og tema for å følge teknologiutviklingen.

For å lese mer om dette: 

Wigum, J. P. & Sætren, G. B. (2022). Exploring how automated technology and advanced driver-assistance systems (ADAS) are taught in the Norwegian driver-training industry. A qualitative study.Link: https://www.rpsonline.com.sg/proceedings/esrel2022/pdf/R03-01-009.pdf 

Sætren, et al., (2018). The future of driver training and driver instructor education in Norway with increasing ADAS technology in cars. Link: https://www.researchgate.net/publication/329692755_The_future_of_driver_training_and_driver_instructor_education_in_Norway_with_increasing_ADAS_technology_in_cars  

Og se også gjerne trafikkpsykologibloggen med oppdateringer på TEKTRA prosjektet TrafficPsy Link: https://trafficpsy.wordpress.com/ 

   

"Når det brenn under luggan" En podcast i 4 episoder om sikkerhetsledelse og beredskap.

I forbindelse med Forskningsdagene har NORDLab laget 4 episoder om kriseledelse, beredskap og sikkerhetspsykologi.

I episode 1 snakker vi om sikkerhetspsykologi og hvordan mennesker og organisasjoner arbeider i tiden før en eventuell krise oppstår. Hva er det som bidrar til at enkelte organisasjoner er bedre rustet enn andre? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-1-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 2 snakker vi om hvordan vi responderer på en krise. Hvorfor er det slik at NORDLab har sitt eget laboratorium for hvordan man trener på kriser? Hvordan kan de ulike hjelperne samarbeide sammen, og hvorfor er det viktig å trene på det? Etterpå diskuterer vi hvilke menneskelige feil vi gjør og hvorfor. (Jonas Vaag, Odd Jarl Borch og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-2-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 3 snakker vi om det å forebygge eventuelle kriser og hvordan unngå det vi kaller "menneskelige feil". Hvorfor er det vanskelig å få mennesker til å gjennomføre de tiltakene man har satt? Hadde det vært bedre om teknologien tok over? (Jonas Vaag og Gunhild Sætren)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-3-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

I episode 4 snakker vi om innovativ kriseledelse. Er ikke innovasjon og krise to motsetninger? Hvordan skal en leder bidra til nysgjerrighet og innovasjon slik at man er bedre rustet før, under og etter en krise? (Jonas Vaag og Kenneth Stålsett)

https://soundcloud.com/n…/forskningsdagene-episode-4-nordlab (Lenker til en ekstern side.)

Jonas R. Vaag (Lenker til en ekstern side.) er programleder i episodene og har med seg førsteamanuensis i sikkerhetspsykologi Gunhild Sætren (Lenker til en ekstern side.), professor Odd Jarl Borch og phd Kenneth Stålsett.

NORDLab finner du her: https://www.nord.no/no/om-oss/fakulteter-og-avdelinger/handelshogskolen/senter/nordlab 

Teorier om endringsledelse og sikkerhet. En kritisk gjennomgang.

In many change management theories, the change recipient’s trust and willingness to change on one hand, are viewed as key factors for a successful change process. Resistance to change, on the other hand, is viewed as something the management must conquer to be able to complete the change process. In order to make the change recipients trusting and willing to change, change theories provide useful tools such as making discrepancy in the work situation of those who are to face changes, and using persuasive communication. However, from a safety perspective the importance of trained scepticism, and having the end users questioning the change process, rather than convincing them, seem to be more important. To view the end users as experts, and to bring them in the process from an early stage, with their opinions on how to make changes as safe as possible, seems more important than overcoming their resistance to change. This paper bridges theories of organizational change and the theory of high reliability organizations (HRO) as a safety theory and discusses how a change process can be feasible with safety as a main priority. Finally, a new model of organizational change which includes processes that ensure safety is presented.

Key words: safety, organizational change, high reliability organizations, high-risk industry

Reference:
Sætren, G.B. & Laumann, K. (2017). Organizational change management theories and safety. A critical review. Safety Scinece Monitor, 20(1).

Link til artikkel: https://www.researchgate.net/publication/317717072_Organizational_change_management_theories_and_safety_-_A_critical_review 

Effects of trust in high-risk organizations during technological changes. DOI: 10.1007/s10111-014-0313-z

Cognition Technology & Work January 2015
Authors: Gunhild Sætren, Karin Laumann

Abstract

The aim of this study was to explore a drilling crew’s acceptance of and safety concerns about implementation of a new automated drilling technology at a Norwegian offshore oil- and gas-producing installation. In this study, 23 interviews were conducted with personnel on a single offshore oil and gas installation who were all involved with the implementation process or the application of the technology itself. Observations of the drilling crew’s operation on the installation were also made. For data analyses, grounded theory was used. The conclusions were that the change process was successful in the sense that the Page4 operators accepted the new technology. However, it could be questioned if the operators had too much trust in the safety aspects of the change process. High trust was found to cause a low-risk perception and a nonquestioning attitude, which is not in accordance with the theory of a high reliability organization which the petroleum industry is expected to practice.  

Best mulig sikkerhet eller godt nok?

I dag var det igjen en ny flyulykke. Et fly styrtet ved Taipei og bilder viser dramatikken da det kom over motorveien før det krasjet. Igjen er det omkomne i flytrafikken. Det minner meg om en diskusjon jeg hadde for bare noen dager siden i Nettverket Regionalt forum for kontrollrom, fjernstyring og sikkerhet. Et av diskusjonstemaene som kom opp på denne samlingen var en tendens til nedprioritering av sikkerhet i flere bransjer. Det ble påpekt at innen sikkerhet ser man en tendens til en trend som ikke handler om å overgå hverandre i å ha det mest mulig sikkert, men heller holde seg til det som er godt nok. Nettopp dette påpekte også leder av flysikkerhetskommisjonen Jo Bjørn Skatval i et intervju med Stjørdalens blad for litt siden. For en 10-15 år siden hadde flyselskapene selv strengere retningslinjer enn myndighetene. I dag kan det se ut som om det det ikke er prestisje i å ha egne sikkerhetskrav som overgår de myndighetene setter i flytrafikken. Dette gjelder ikke kun i flyindustrien, men det er der det er svært synlig om dagen, og som gjør at man kan sette spørsmålstegn ved hva som er sikkert nok, og hvordan man kan øke tryggheten i bransjen igjen. Det er et komplekst spørsmål men faktorer som økt konkurranse, mindre trygge arbeidsforhold for piloter og crew samt dårligere økonomiske rammer for sikkerhetsarbeid og vedlikehold vet man fra forskning er avgjørende. Jeg håper vi etterhvert ser en holdning i alle høyrisikobransjer om at sikkerheten skal være "best mulig" og ikke bare "god nok".

Robuste organisasjoner. Hvordan jobbe med sikkerhet på risikofylte arbeidsplasser gjennom de ansatte?

Det finnes arbeidsplasser som jobber i høy grad av risiko men som likevel klarer å holde antall uønskede hendelser lave. Dette er virksomheter innen eksempelvis petroleum, kjernekraft og flytrafikk og kalles robuste organisasjoner. Hvordan klarer de å jobbe i høyrisikofylte omgivelser og likevel ha så få antall ulykker?

En av de mest kjente teoriene innen robuste organisasjoner (eller high reliability organizations ofte forkortet «HRO») er utviklet av Weick og Sutcliffe (2007) som hevder at det kan være de ansattes fokus og oppmerksomhet på arbeidsplassen som er en grunnleggende årsak. De peker på fem oppmerksomhetsprinsipper det kan se ut som om de ansatte behersker bedre her enn ved arbeidsplasser som i større grad opplever uønskede hendelser. De tre første prinsippene involverer organisasjonenes evne til å komme uventede hendelser i forkjøpet, og de to siste går mer på organisasjonenes evne til å håndtere de uventede hendelsene.

1) Er opptatt av småfeil
Med dette menes at de håndterer småfeil og forsømmelser som et symptom på at noe kan være galt i en større sammenheng og vil derfor ikke bare avfeie de. De tas på alvor fordi man vet at mange små feil samtidig ofte er det som fører til storulykker (Reason, 1997).

2) Unngår overforenklinger
I og med at det ligger i menneskets natur å forenkle er dette noe man må jobbe aktivt med. Jo mer kreativ man er på hva som kan skje av ulike scenarier, jo større mulighet er det for å ha tenkt gjennom, og dermed være bedre forberedt på situasjoner som kan oppstå. De jobber derfor aktivt mot å skape mer komplette og nyanserte bilder av de situasjonene de står overfor. De ser på det å ha ulike syn og skepsis i situasjoner som en styrke de utnytter for å få mest mulig informasjon bak beslutninger som tas.

3) Er sensitiv til pågående operasjoner
De er oppmerksomme på det som foregår i frontlinjen hvor selve arbeidet utføres og har fokus på situasjonsforståelse for de som jobber der. Når de som utfører jobben har inngående situasjonsforståelse kan de ta gode beslutninger og justeringer for å unngå feil. Dette innebærer også at organisasjonene har oppmerksomhet på å ha gode relasjoner de ansatte i mellom på grunn av viktigheten av å kommunisere på en god måte.

4) Er engasjert i robusthet
Robuste organisasjoner er klar over at systemet deres ikke er perfekt. Dette er årsaken til at de ansatte utfyller egne antakelser, lærer av feil, kompliserer egne persepsjoner med fokus på robusthet. Organisasjonene er dermed dynamiske og anser seg aldri utlært eller hviler på laurbær om en kjent hendelse er avverget. Organisasjonene utvikler evner til å oppdage, beherske feil i en risikofylt kontekst og komme tilbake i vanlig gjenge igjen og starte samme prosess på ny.

5) Er fleksible med tanke på de ansattes kompetanse
I og med at organisasjonene er opptatt av å få frem ulike syn og skepsis har de også fokus på at de ansatte kommer fra ulike bakgrunner. Dette gir et bredt spekter av kompetanse på flere nivåer. Organisasjonene unngår rigide hierarkier som er spesielt sårbare for feil og jobber for å få beslutningstakingen gjort på riktig nivå, gjerne der selve jobben utføres. Når en eventuell uønsket situasjon oppstår har de mulighet til å velge ansatte som har den beste kompetansen til akkurat den konteksten. Merk at ansiennitet ikke er ensbetydende med best erfaring og kompetanse.

(Bilde fra: memes.com)

Referanser:

Reason, J. (1997). Human Error. Cambridge: Cambridge University Press.

Weick, K. & Sutcliffe, K. (2007). Managing the unexpected. Resilient performance in an age of uncertainty. Jossey-Bass: San Fransisco.

Risikotoleranse. Er den ulik for de voksne ansatte og barna i barnehager?

Tenk om jeg som sikkerhetsforsker i arbeidslivet skulle gått ut i media og sagt: «La de gå på en smell. Det lærer de av. Det herder de for senere utfordringer» (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4034511.ece), eller: «Ta diskusjonen med arbeidsplassen, er en brukket fot greit?» (http://byavisa.no/2013/06/05/risikofylt-lek-hindrer-skader/) . Dette ville vel knapt være en diskusjon sett fra et HMS-perspektiv i arbeidslivet. Det ville vært fokus på å jobbe for at den foten forblir ubrukket for å hindre unødig belastning både på arbeidstaker og arbeidsgiver samtidig som arbeidsoppgavene utføres tilfredsstillende. Jeg tror man må lete lenge etter noen som anser en kalkulert risiko uten sikkerhetstiltak for å brekke armer og bein som tilfredsstillende HMS-arbeid på en arbeidsplass i dag (http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=207426).

Så hvorfor kommer disse spørsmålene opp når det gjelder barn i barnehage?

Har barn større nytte av å klatre høyt uten sele eller annen beskyttelse enn voksne? Ville det være akseptabelt at en voksen jobber på samme høyder uten sikkerhetsutstyr? Vil eksempelvis en snekker lære bedre eller gjøre jobben bedre ved å jobbe i høyden usikret? Hvor mange ganger sin egen høyde skal man falle for å lære? Og hva skal man lære av det som man ikke kan lære ved å klatre mindre risikofylt? Og nei, jeg sier ikke at barna ikke skal få klatre i trær. Jeg sier at man som voksen må være tilstede og tilse at det skjer uten at barnet utsettes for unødig risiko som eksempelvis å klatre faretruende høyt. Man skal utføre oppgavene med fokus og oppmerksomhet på sikkerhet.

Lærer barn av redsel og smerte som jo en brukket fot innebærer? Hva lærer de av å gå på en smell? Ifølge barnepsykolog Magne Raundalen, lite (http://www.dagsavisen.no/nye-inntrykk/ettertanke/foreldrenes-forsvarer/). Når man skal lære seg motorisk ferdighet innen idrett for eksempel er det så vidt meg bekjent læring gjennom å utøve ferdighetene på det nivået man er på, oppleve mestringsfølelse og så bli utfordret videre når man er klare for det. Det gir en positiv opplevelse rundt den fysiske utfordringen for barnet.  De blir flinkere og sterkere uten nødvendigvis å skade seg. Og når de skal utføre noe hvor de kan lande hardt er ofte treningsarenaen utstyrt med matter eller tjukkaser. Joda jeg vet skader forekommer. Uhell kan skje. Skrubbsår og blåflekker må man regne med. Spørsmålet er bare hvor på skalaen risikotoleransen bør ligge. Barn bør ikke utsettes for unødig risiko.

Gjennom mitt arbeid innen psykologi og sikkerhet er jeg klar over at mennesker gjør feil som kan føre til skader. Det er menneskelig å feile. Om du er interessert i god litteratur rundt dette temaet vil jeg eksempelvis anbefale Reasons bok fra 1997, Human Error. Jeg vet også at verden er full av risiko og at det ikke er risikofritt å leve. Hvis du er interessert i dette temaet kan jeg eksempelvis anbefale Perrows bok fra 1999, Normal accident theory samt Weick og Sutcliffe sin bok fra 2007, Managing the unexpected. Videre vet jeg at arbeidsoppgavene må utføres. Selv risikofylt arbeid som offshore borearbeid eller å manøvrere et fly må utføres.  Det er i tillegg fokus på at dyktige arbeidstakere ikke skal pakkes inn i bomull ved eksempelvis å la teknologien overta arbeidet. Selv i arbeidsmiljøloven fra 1977 av var det fokus på de psykologiske jobbkrav med Einar Thorsrud i spissen, for å unngå at mennesker ikke utvikler seg på jobben. Mennesket trenger å bruke seg selv både fysisk og psykisk. Der er det ingen forskjell på voksne og barn.

Barn, som voksne, lærer best i trygge omgivelser med gode veiledere. Jeg ønsker meg de samme prinsipper for trygghet i barnehage som vi har for trygghet i arbeidslivet for de voksne.