Kvinners og menns sykefravær. Det er hverken latskap eller holdningsproblemer.

Det er flere årsaker til at kvinner har høyere sykefravær enn menn, men psykologiske årsaker er det nok ikke. Derimot er det flere konkrete årsaker som delvis er lette å forklare.

Ebba Wergeland er lege og har jobbet mye med dette. Hun skriver for eksempel at det er tre hovedårsaker som kan forklare mye av forskjellene i kvinners og menns andel sykefravær.

1)      Når flere kommer inn i arbeidslivet blir det også plass for de med dårligere helse. I og med at kvinners yrkesdeltakelse har økt siden 1980-tallet, innebærer dette også dermed naturlig at sykefraværet for kvinner går opp. Når det da i samme periode er færre eldre menn (som også har dårligere helse) går dermed sykefraværet for menn ned.

2)      Kvinner føder barn og en naturlig konsekvens av dette er at kvinner er gravide. Graviditet er ingen sykdom, men det er ikke å komme unna at det å gå gravid er en belastning på kroppen og at ikke alle klarer en hverdag med 100% stilling som gravid. Det som er forskjellen fra 1980 og i dag er at mens det i 1980 var vanlig å slutte i jobben når man ble gravid, særlig om man hadde hardt arbeid, er det i dag langt flere gravide i arbeid. Det betyr også ganske naturlig at flere kvinner er sykmeldt. Kvinner som er gravide trenger oftere sykmelding og når de nå i motsetning til tidligere faktisk er yrkesaktive går dermed kvinners sykefravær opp.

3)      Det er blitt flere tunge kvinneyrker og færre tunge mannsyrker. Mens typiske kvinneyrker innen eksempelvis helse, rengjøring og butikkarbeid fremdeles eksisterer og øker så har de tidligere typiske tunge mannsyrkene fra industrien typisk blitt mekanisert. Videre ser man også kjønnsforskjeller i utviklingen av typiske mannsindustrier og kvinneindustrier hvor det særlig er to bransjer som har hatt sterk utvikling de siste årene: oljesektoren og helsesektoren. Her har oljesektoren tradisjonelt hatt lavt sykefravær og helsesektoren høyt sykefravær. En naturlig konsekvens er dermed at kvinner har høyere sykefravær enn menn (Wergeland, 2012).

Store forskjeller mellom kvinners og menns sykefravær blant annet i kommunene har ført til mange teorier og ulike forklaringer på hvorfor som i stor grad baserer seg på synsing. Men, for å kunne gå inn med tiltak på hvordan sykefraværet kan gå ned, må man vite mer konkret hvorfor det er høyt. Man må inn og se på hva de faktiske belastningene er i de ulike gruppene fremfor synsing om eksempelvis holdninger eller psykologiske årsaker. I Sverige har man gjort en kartlegging av kvinners ergonomiske arbeidsmiljø i perioden 2011-2014 med prosjektet «Hållbar arbetsmiljö med kvinnor i fokus». Dette har man blant annet gjort for å kunne bidra med metoder for å hindre belastningskader (Wersäll et al., 2015).

Det er som Ebba Wergeland påpeker, nemlig ikke noe nytt det der med å lete etter individuelle egenskaper hos de som blir sykemeldt fremfor å se på arbeidsforhold. Det gjorde de også da kvinners og innvandreres økende yrkesdeltakelse på begynnelsen av 1900-tallet førte til at kvinner og innvandrere fikk høyt sykefravær. Fremfor å finne forklaringsmodeller ut fra at de fikk de mest underordnede jobbene og dårligste arbeidsforhold ble det gjerne forklart ut fra at de var særlig nevrotisk anlagt og kunne komme til å misbruke trygdesystemet.

Så, man kan synse om at det er holdninger i grunn som gjør at kvinner i større grad tar vare på foreldre og barn og at de må «lære seg å gi mer f…» som noen påpeker, eller at de må slutte å føle at de må være perfekte i alt de gjør, men dette holder ikke i forskningsøyemed når man skal finne årsaker og gode løsninger. Man må ha mer konkrete aspekter å komme med og da må det først grundig kartlegges hva som faktisk er ulikheter i kvinners og menns arbeidshverdag i ulike bransjer.

Wergeland, E. (2012). Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn? Arbeidervern, 6. Hentet 13.02.2015 fra http://www.ebbawergeland.no/artikler/kvinners_sykefravar_2012.html

Wersäll et al. (2015). Ergonomi i kvinners arbeidsmiljø. Rapport 2015:3 Arbeidsmiljöverket. Hentet 13.02.2015 fra http://www.av.se/dokument/publikationer/rapporter/RAP2015_03.pdf

Best mulig sikkerhet eller godt nok?

I dag var det igjen en ny flyulykke. Et fly styrtet ved Taipei og bilder viser dramatikken da det kom over motorveien før det krasjet. Igjen er det omkomne i flytrafikken. Det minner meg om en diskusjon jeg hadde for bare noen dager siden i Nettverket Regionalt forum for kontrollrom, fjernstyring og sikkerhet. Et av diskusjonstemaene som kom opp på denne samlingen var en tendens til nedprioritering av sikkerhet i flere bransjer. Det ble påpekt at innen sikkerhet ser man en tendens til en trend som ikke handler om å overgå hverandre i å ha det mest mulig sikkert, men heller holde seg til det som er godt nok. Nettopp dette påpekte også leder av flysikkerhetskommisjonen Jo Bjørn Skatval i et intervju med Stjørdalens blad for litt siden. For en 10-15 år siden hadde flyselskapene selv strengere retningslinjer enn myndighetene. I dag kan det se ut som om det det ikke er prestisje i å ha egne sikkerhetskrav som overgår de myndighetene setter i flytrafikken. Dette gjelder ikke kun i flyindustrien, men det er der det er svært synlig om dagen, og som gjør at man kan sette spørsmålstegn ved hva som er sikkert nok, og hvordan man kan øke tryggheten i bransjen igjen. Det er et komplekst spørsmål men faktorer som økt konkurranse, mindre trygge arbeidsforhold for piloter og crew samt dårligere økonomiske rammer for sikkerhetsarbeid og vedlikehold vet man fra forskning er avgjørende. Jeg håper vi etterhvert ser en holdning i alle høyrisikobransjer om at sikkerheten skal være "best mulig" og ikke bare "god nok".