Per i dag er sykefraværet relativt høyt i Norge i dag, og i første kvartal 2011, var det totalt sett på 7,3 prosent ifølge SSB (ssb.no/arbeid). Av dette var det egenmeldte på 1,2 prosent, og det legemeldte på 6,1 prosent. Men, er sykefravær så enkelt at det kun er folk som er for syke til å dra på jobb som har sykefravær? Og er nødvendigvis fravær hvor folk egentlig er friske nok til å reise på jobb ensbetydende med skulking? Det er hovedsakelig det egenmeldte fraværet jeg da tenker på her.
Det er en rekke ulike elementer som påvirker individet til beslutningen om fravær eller nærvær. I tillegg til at en kan benytte en akse fra unngåelig til uunngåelig, er både personlighetstrekk, innstilling til arbeidet, involvering i jobben og opplevd tilknytning til arbeidsplassen er eksempler på faktorer som spiller inn om man til syvende og sist går på jobb eller melder inn sykefravær (Nicholson & Payne, 1987). En lettvint oversikt av Hammer og Landau (1981), skiller mellom 4 typer fravær:
1: Unødvendig frivillig fravær (skulk)
2: Nødvendig frivillig fravær (mestringsstrategi)
3: Unødvendig ufrivillig fravær (feiltolking av sykdomstegn)
4: Nødvendig ufrivillig fravær
2: Nødvendig frivillig fravær (mestringsstrategi)
3: Unødvendig ufrivillig fravær (feiltolking av sykdomstegn)
4: Nødvendig ufrivillig fravær
Det er hovedforskjellen mellom type 1 og type 2 jeg har lyst til å sette litt fokus på her. Det er ingen tvil om at det eksisterer skulk som fravær. Det er alltids noen som klart er frisk nok til å gå på jobb og ikke egentlig har en god grunn til å holde seg hjemme utenom at de bare rett og slett har lyst til å gjøre noe annet. Men min erfaring er at det er ikke er den vanligste årsaken til fravær. I min omgangskrets er det langt flere som heller jobber for mye og er utslitt enn de som skulker jobben. Men er det noe bedre? Burde kanskje heller en del vært fraværende for å hente seg inn igjen i stedet for å kjøre seg selv helt ut? Det er akkurat her fravær som mestringsstrategi kommer inn. Mestringssykefravær kan dermed defineres som “fravær for å forebygge at en lidelse blir verre” (Guttormsen & Saksvik, 2006). Hvis flere arbeidstakere i større grad lyttet til kroppen og tok ut noen egenmeldte fraværsdager, kunne man kanskje forhindre noe av det høye legemeldte fraværet. Med tanke på at de største årsakene til legemeldt sykefravær er muskel- skjelettplager og psykiske lidelser, er det en tankevekker at mange kanskje kjører på for hardt i stedet for å stoppe opp og hvile innimellom? Når situasjonen på jobben blir for belastende, kan det være nødvendig å ta et lite avbrekk for å mestre situasjonen. Mitt råd er dermed at du tar signalene fra kroppen på alvor og tar ut egenmeldt fravær som mestringsstrategi heller enn å skulle være flink og ende opp med et lengre fravær og større belastning på din egen helse.
Referanser:
Hammer, T. H. & Landau, J. C. (1981). Methodoligical issues in the use of absence data. Journal of Applied Psychology, 66, 574-581.
Guttormsen, G. & Saksvik, P. Ø. (2006). Sykefravær som strategi for mestring av endringer i arbeidslivet. I P.Ø. Saksvik & K. Nytrø. (Red). Ny personalpsykologi for et arbeidsliv I endring. (2. utg., s. 185-201). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Nicholson, N. & Payne, R. (1987). Absence from work: Explanations and attributions. Applied Psychology: An international review, 36, 121-132.
Copyright © 2011 Gunhild Sætren. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten akademisk godkjent referering. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.
